Buhund-katarakt” – Pulverulent nukleær katarakt

Buhundkatarakt er en spesiell form for katarakt som på ”fagspråket” kalles pulverulent nukleær katarakt. I en studie (Bjerkås/Haaland) som ble publisert i 1995 ble pulverulent nukleær katarakt diagnostisert hos 52 av 102 buhunder. Det må slik sies å være en vanlig forekommende linseforandring hos buhund. Forandringene i linsa er synlig fra 6 ½ uke som små prikker i bakre del av linsekjernen. Disse forandringene kan utvikle seg, slik at de ved 4-5års alder ser ut som en ball med ”spunnet sukker” i linsekjernen. Buhunder med denne katarakt-typen ser ikke ut til å bli affisert synsmessig.

Fra Ellen Bjerkås’ studie publisert i “Journal of Small Animal Practice, 1995”.

Behandling av katarakt gjøres av to grunner: For det første for å behandle smertefull betennelse inne i øyet som ofte følger en katarakt, - det andre er for at hunden skal få synet tilbake.

Det er ingen medisiner som kan stoppe eller forhindre utvikling av katarakt. Ved et kirurgisk inngrep kan hunden få synet tilbake. Ved en prosedyre som kalles phaecoemulifisering fjerner man linsemateriale. Deretter setter man inn en kunstig linse inn i den resterende linsekapselen. Operasjonen gjør at hunden får tilnærmet normalt syn igjen. Dette er samme teknikk som man bruker ved operasjon hos mennesker, og krever at man bruker et operasjonsmikroskop. Dersom man tenker på å operere et øye med katarakt, er det best å vurdere dette tidlig. Venter man for lenge gjør komplikasjonene at resultatet ikke nødvendigvis blir bra. Det er også viktig å vurdere funksjonen til netthinnen før en bestemmer seg for å operere. Dersom netthinnen ikke fungerer, vil en linseoperasjon bli som å skifte objektiv på et kamera, uten at man har film i kameraet. Netthinnen er ”filmen” som synsinntrykkene fanges opp på.

Katarakt kan forårsake betennelse inne i øyet (linseindusert uveitt) fordi linseproteiner siver ut i øyet. Dette er en smertefull tilstand som må behandles medisinsk uansett om man velger kirurgi eller ikke. Dersom man ikke opererer en slik katarakt må hunden få betennelsesdempende øyedråper og jevnlig kontroll av øyet. Man kan få alvorlige og smertefulle komplikasjoner som glaukom (forøket trykk i øyet), linseluksasjon og netthinneløsning.

Hos våre buhunder forekommer både arvelig utviklingskatarakt og pulverulent nukleær katarakt, - eller det vi kaller for ”Buhundkatarakt”. I studien som ble publisert i 1995 hadde 10 av 102 hunder utviklingskatarakt og 52 av 102 hunder Buhundkatarakt.

Forekomsten av den ”snille typen” katarakt – pulverulent nukleær katarakt (”Buhundkatarakt”) er stor. Dette er imidlertid en tilstand som har liten eller ingen klinisk signifikans for hundens syn, og man har derfor ikke valgt å utelukke hunder med dette fra avl. Hunder har ikke skarpsyn som oss mennesker og derfor betyr små prikker i linsekjernen ingenting for synet. Vi har en liten rase, og det vil ikke være riktig å utelukke så mange hunder med mange andre verdifulle egenskaper vi behøver til ”gen-poolen”.

Øyelysing bør derfor gjentas regelmessig (se anbefaling nedenfor) slik at vi også kan plukke opp de hunder som utvikler katarakten senere i livet. Kun da vil vi ha grunnlag for å drive et avlsarbeide som holder den flotte rasen vår så sunn som mulig.

Øyelysing er per i dag den eneste måten vi kan sjekke for disse øyesykdommene vi ser hos Buhund. For andre øyesykdommer hos andre raser, som for eksempel PRA (Progressiv Retinal Atrofi) og CEA (Collie Eye Anomaly) finnes det i dag gentester som kan avsløre om hunder er bærer av gen for sykdommen eller ikke. Når slike tester i fremtiden en gang kommer for andre sykdommer også, vil dette forenkle avlsarbeidet, men mye arbeid med forskning med hensyn på arvegang gjenstår før man kommer så langt.

Det er høsten 2009 satt i gang et prosjekt for å kartlegge helsetilstanden generelt hos Norsk Buhund. Parallelt pågår et arbeide med å utvikle gentest for katarakt hos buhund – både pulverulent katarakt og arvelig utviklingskatarakt. I en liten rase som buhunden har vi få individ å jobbe med avlsmessig. Det er da særdeles viktig å holde så god oversikt over helsetilstanden som mulig. Buhunden er i utgangspunktet en meget sunn og godt bygd hund med lite sykdom. Vi har imidlertid for liten oversikt over helsetilstanden, da det tidligere ikke har vært gjort grundige undersøkelser for å kartlegge helsesituasjonen.

Buhundprosjektet er i startfasen og er et samarbeid mellom Norsk Buhund Klubb og Veterinærhøgskolen i Oslo. Buhundmiljøene i Danmark og Sverige (Norsk Buhund Ringen) er involvert og jobber sammen med oss om dette, og det arbeides i samarbeid med fagmiljøene i de respektive land. Norges Veterinærhøgskole står for innsamling av data og bearbeidingen av disse. Helseundersøkelsen vil bli en web-basert spørreundersøkelse,　og forventes å stå ferdig til å tas i　bruk nyåret 2010. Buhundeiere i Norge, Danmark, Sverige, Finland og England vil bli invitert til å delta i denne undersøkelsen. På Buhundens Nasjonaldag siste helg i august 2009, ble undersøkelsen presentert og møtt med stor entusiasme og interesse fra buhundeierne.

GENTEST FOR KATARAKT HOS NORSK BUHUND:
Når det gjelder katarakt hos buhund jobber vi nå med en gentest som vil plukke opp bærere av gen for katarakt. Gentester for katarakt finnes hos flere raser, men ikke enda hos Norsk Buhund. En gentest vil være et verdifullt verktøy i arbeidet med å bevare buhunden. Som grunnlag for å utvikle gentestene (både for utviklingskatarakt og pulverulent katarakt) behøver vi et visst antall hunder som øyelyses og som det samles inn blodprøver fra.

Arbeidet med å samle inn blodprøver og øyelyse buhunder for formålet er allerede i gang. På Buhundens Nasjonaldag 29. August 2009 ble det øyelyst 30 hunder og tatt blodprøve av 48 hunder. En meget god start for det videre arbeidet. Høsten 2009 arbeides det med å samle 30-40 hunder til i Norge og tilsvarende antall hunder i Danmark og Sverige, slik at datagrunnlaget blir stort nok for å starte arbeidet med å finne genene. Med totalt ca 100 hunder øyelyst og tatt blodprøve av, forventes det at gruppene som vi skal arbeide med er på plass.

Buhundpopulasjonen i de nordiske landene er på mange måter å anse som felles. Det er derfor særdeles viktig at undersøkelsen som nå settes i gang er et felles prosjekt som involverer de land der vi finner Norsk Buhund. I tillegg til Norden finner vi et antall buhund England, og det er av stor interesse også å samarbeide med raseklubb og buhundeiere/oppdrettere der.

ALLE BUHUNDEIERE oppfordres nå til å støtte opp om dette viktige arbeidet. Mange har allerede stilt opp til øyelysing og donert blod i forbindelse med Nasjonaldagen 2009. Det er vårt ansvar som buhundeiere å ta vare på denne flotte rasen for ettertiden. Det er en viktig arv som ligger i våre hender.

DELTA PÅ FELLES ØYELYSING/BLODPRØVETAKING. For å kunne starte jakten på genene for katarakt hos norsk buhund og utvikle en gentest, vi vil gjerne at flest mulig øyelyser hundene sine nå. For å finne gen for katarakt, må vi få øyelyst og tatt blodprøver av flest mulig hunder som HAR katarakt og et tilsvarende antall hunder som IKKE HAR katarakt. Vi arbeider derfor med å arrangere en felles øyelysing og blodprøveinnsamling i Danmark, Sverige og Norge, og vil skaffe sponsorer til disse arrangementene. Ta kontakt med avlsrådene i de respektive land (se kontaktinfo nedenfor) og gi beskjed om at du kan tenke deg å være med på dette.

ELDRE HUNDER - Alle buhunder er interessante for prosjektet, men vi er spesielt interessert i å få med så mange eldre hunder som mulig, - både med kjent katarakt og med ukjent status. Utfordringen i et slikt prosjekt er å finne hunder som er fri for katarakt, og som ikke utvikler det etter at vi har klassifisert de som friske. Det er bakgrunnen for at vi vil ha med eldre hunder. Eldre hunder har hatt "rikelig tid" til å utvikle katarakten, dersom de skulle være genetisk disponert for det. Dersom du er kjent med at hunden din har katarakt, håper vi at du kan bidra med en blodprøve av hunden. Vi behøver også opplysninger om når/hvor den var øyelyst sist, og gjerne at du deltar på en av de felles øyelysingsarrangementene om mulig.